acquaintance

noun
1) (a person whom one knows slightly.) bekjent, kjenning
2) ((with with) knowledge: My acquaintance with the works of Shakespeare is slight.) kjennskap (til); bekjentskap (med)

subst. \\/əˈkweɪnt(ə)ns\\/
1) bekjentskap, kjennskap
2) bekjent, kjenning
• we\'re only acquaintances
vi kjenner hverandre bare så vidt
acquaintance with bekjentskap med, kjennskap til
circle of acquaintances bekjentskapskrets
improve an acquaintance dyrke et bekjentskap
improve on acquaintance vinne seg ved nærmere bekjentskap
make somebody\'s acquaintance eller make the acquaintance of somebody stifte bekjentskap med noen
a nodding\\/bowing acquaintance et overfladisk bekjentskap
• have a nodding\\/bowing acquaintance with somebody
være på hils med noen, kjenne noen flyktig
on closer\\/further acquaintance ved nærmere bekjentskap
strike up an acquaintance bli kjent med, stifte bekjentskap med

Ingliz tili - Norvegiya lug'atida Ingliz tili acquaintance so'zining Norvegiya ma'nosi nima? Ingliz tili tili bo'limidagi acquaintance so'zi Norvegiya tilidagi ma'noni yuqoridan o'qingiz mumkin. acquaintance boshqa tillarda ma'noni quyidagidan topishingiz mumkin.

Ingliz tili - Norvegiya луғатида Ingliz tili acquaintance сўзининг Norvegiya маъноси нима? Ingliz tili тили бўлимидаги acquaintance сўзи Norvegiya тилидаги маънони юқоридан ўқингиз мумкин. acquaintance бошқа тилларда маънони қуйидагидан топишингиз мумкин.